Farene ved indeksfond: Hvorfor jeg ikke kjøper S&P500

Introduksjon: Du blir ganske sikkert lurt

Alle snakker om indeksfond og hvorfor det er den eneste og beste muligheten for retail investorer. I denne artikkelen vil jeg gå gjennom hvorfor det ikke er tilfellet, hvilke alternativer du har og hva jeg liker å gjøre med egne investeringer. Før vi kommer til de godbitene må vi forstå hva et indeksfond er og hvilken som er den mest populære i hele verden. 

Hva er indeksfond?

Indeksfond er investeringsfond som er utformet for å speile ytelsen til en bestemt indeks, for eksempel S&P500. De er konstruert ved å investere i de samme aksjene eller verdipapirene som utgjør indeksen, og målet er å oppnå tilnærmet samme avkastning som indeksen.

Hva er S&P500?

S&P500 er en av de mest kjente aksjeindeksene i verden og inkluderer 500 store børsnoterte selskaper i USA. Indeksen er bredt diversifisert over forskjellige sektorer og er ofte brukt som en referanse for å vurdere den generelle ytelsen til det amerikanske aksjemarkedet. Andre fond og aktive investorer vil også måle sin egen prestasjon opp mot S&P500 når de viser sine investeringsresultater. Dette kalles for “benchmarking” eller “benchmark indeks” for andre fond. 

Har Oslo Børs indeksfond?

Du kan også kjøpe indeksfond som dekker Oslo Børs. Den mest kjente er OBX indeksen som kan kjøpes via Nordnet, DnB eller din favorittmegler på nett. 

Historisk avkastning av indeksfond og S&P500

Historisk sett har både indeksfond og S&P500 vist en imponerende avkastning over tid. S&P500 har levert betydelig vekst og er ansett som en av de mest pålitelige indeksene for langsiktig investering. Indeksfond har tiltrukket seg mange investorer på grunn av deres enkle og kostnadseffektive tilnærming til å oppnå bred markedsavkastning.

Men det er viktig å forstå at historisk avkastning ikke garanterer fremtidige resultater. Å vurdere alternative investeringsstrategier og se nærmere på potensielle begrensninger ved indeksfond og S&P500 kan være avgjørende for å ta informerte investeringsbeslutninger. Hvor mye gir S&P500 i gjennomsnitt over tid? Sjekk denne tabellen:

Som du ser har de gått mellom 7 og 8 prosent i året de siste 30 årene. Det er viktig å huske at denne perioden var en periode hvor rentene var i en fallende bane og ikke stigende. Dersom du ser på andre tidsperioder vil du nok finne at i perioder med høy inflasjon og høye renter, var avkastningen dårligere. 

Begrensninger ved indeksfond og S&P500

Manglende mulighet for aktiv forvaltning

En av begrensningene ved indeksfond er at de ikke gir mulighet for aktiv forvaltning. Indeksfond følger passivt den underliggende indeksen uten å foreta selektive investeringsbeslutninger basert på markedsanalyse eller forvalterens innsikt. Dette kan begrense investorens mulighet til å dra nytte av markedsendringer eller identifisere undervurderte selskaper.

Mangel på diversifisering på sektornivå

Selv om indeksfond gir bred diversifisering over selskaper innenfor en indeks, kan de mangle diversifisering på sektornivå. Dette kan være problematisk hvis en bestemt sektor eller bransje opplever utfordringer eller nedgang, og investoren ikke har mulighet til å justere eksponeringen sin i henhold til markedsforholdene.

Potensialet for overvurderte aksjer og bobler

Indeksfond investerer proporsjonalt i alle aksjer eller verdipapirer som utgjør indeksen, uavhengig av deres fundamentale verdi. Dette betyr at selv om noen aksjer kan være overvurderte eller priset høyere enn deres virkelige verdi, vil indeksfond likevel inkludere dem i porteføljen. Dette kan føre til eksponering mot potensielle bobler og en høyere risiko for tap hvis markedet korrigerer seg.

3 største risikoer ved investering i indeksfond

1. Systematisk risiko: Indeksfond er utsatt for systematisk risiko, som er risikoen forbundet med markedets generelle utvikling. Hvis markedet som helhet opplever en nedgang, vil indeksfondet også oppleve tap.
   
   
2. Potensiell lavere avkastning: Selv om indeksfond har vist seg å levere solide resultater over tid, er det ingen garanti for at dette vil fortsette i fremtiden. Investorer kan oppleve lavere avkastning sammenlignet med mer aktive investeringsstrategier.
   
   
3. Begrenset fleksibilitet: Indeksfond er bundet til å følge den underliggende indeksen og har begrenset fleksibilitet til å tilpasse seg markedsendringer eller foreta aktive investeringsbeslutninger. Dette kan begrense muligheten til å optimalisere porteføljen i samsvar med markedstrender eller individuelle preferanser.
   
   
4. Konsentrering i de topp 5 største selskapene og vekting av indeksen:
   Indeksfond, spesielt de som følger S&P500-indeksen, kan være sterkt konsentrert i de topp 5 største selskapene som utgjør en betydelig andel av indeksens totalverdi. Dette kan medføre en betydelig eksponering mot en håndfull selskaper, og hvis disse selskapene skulle oppleve nedgang eller ugunstige hendelser, kan det ha en stor innvirkning på fondets avkastning.
   
   Videre er vektingen av indeksen basert på markedsverdi, noe som betyr at de største selskapene vil ha en større vekt i indeksen og dermed en større innflytelse på fondets prestasjon. Dette kan begrense investorens diversifisering og øke risikoen knyttet til selskapsspesifikke faktorer.

Ved å være oppmerksom på disse begrensningene kan du som investor ta mer informerte beslutninger når det gjelder valg av investeringsstrategier og vurdere alternative tilnærminger som bedre samsvarer med dine investeringsmål og risikotoleranse.

Alternative strategier for inntektsinvestering

Når det gjelder å generere inntekt, er det flere alternative strategier som kan vurderes som et alternativ til investering i indeksfond og S&P500. Disse strategiene fokuserer på aktiv forvaltning og selektive investeringer for å oppnå bedre inntektspotensial og diversifisering.

Closed-End Funds (CEF), såkalte “lukkede fond”

Closed-End Funds (CEF) er et investeringsverktøy som kan tilby diversifisering og potensielt høyere inntekt enn tradisjonelle indeksfond. CEF er børsnoterte fond som investerer i ulike eiendeler, inkludert aksjer, obligasjoner og eiendommer. De kan ha en aktiv forvaltningsstil og kan benytte seg av gearing for å forbedre avkastningen. CEF kan være attraktive for investorer som ønsker å oppnå høyere inntekt og eksponering mot ulike markeder og sektorer.

Aktiv forvaltning og selektive investeringer

Aktiv forvaltning innebærer å velge og forvalte investeringene basert på analyser og vurderinger av en erfaren forvalter. Dette skiller seg fra passiv forvaltning som følger en indeks. Ved å velge en aktiv forvaltningsstrategi kan investoren dra nytte av en forvalters ekspertise og evne til å identifisere undervurderte aksjer og potensielle vekstmuligheter. Dette kan bidra til bedre avkastning og risikostyring sammenlignet med bredt diversifiserte indeksfond.

Investeringsstrategier som fokuserer på utbytteaksjer og rentepapirer

En annen alternativ strategi er å fokusere på investeringer i utbytteaksjer og rentepapirer. Utbytteaksjer er aksjer i selskaper som betaler jevnlige utbytter til aksjonærene. Disse aksjene kan gi en stabil inntektsstrøm i form av utbytteutbetalinger. På den annen side kan investeringer i rentepapirer, som obligasjoner og obligasjonsfond, gi faste renteinnbetalinger til investoren.

Ved å velge alternative strategier som CEF, aktiv forvaltning og fokus på utbytteaksjer og rentepapirer, kan investorer utforske forskjellige muligheter for å generere inntekt og diversifisere porteføljen sin på en mer selektiv måte enn ved å bare investere i bredt diversifiserte indeksfond.

Verdien av feilprisa aksjer (mispriced securities) og dyp verdiinvestering (deep value investing)

En annen tilnærming til investering som skiller seg fra indeksfond og S&P500 er dyp verdiinvestering. Denne strategien fokuserer på å identifisere og investere i undervurderte aksjer, også kjent som feilprisa aksjer eller “mispriced securities”. Ved å investere i undervurderte aksjer kan investorer potensielt oppnå høyere avkastning ved vellykket verdiinvestering.

Identifisering av undervurderte aksjer

En viktig del av dyp verdiinvestering er evnen til å identifisere undervurderte aksjer. Dette innebærer å se etter aksjer som kan være priset lavere enn deres reelle verdi på markedet. Dette kan være på grunn av midlertidige forhold, negative nyheter eller markedsfaktorer som har ført til undervurdering.

Analyse av selskapets fundamentale verdier

For å identifisere undervurderte aksjer er det viktig å utføre grundig analyse av selskapets fundamentale verdier. Dette inkluderer å vurdere selskapets inntjeningsevne, balanse, vekstpotensial, ledelse og konkurransesituasjon. Ved å forstå selskapets underliggende verdier og potensiale, kan investorer identifisere aksjer som kan være undervurdert av markedet.

Potensialet for høyere avkastning ved vellykket verdiinvestering

Dyp verdiinvestering gir investorer muligheten til å oppnå høyere avkastning hvis de klarer å identifisere og investere i undervurderte aksjer. Når markedet anerkjenner den sanne verdien av selskapet, kan aksjekursen stige betydelig, noe som gir investorer muligheten til å realisere en betydelig gevinst. Denne potensielle høyere avkastningen er et av hovedtrekkene ved dyp verdiinvestering og skiller seg fra passiv investering i indeksfond.

Ved å vurdere verdiinvestering og identifisering av undervurderte aksjer, kan investorer utforske en annen tilnærming til aksjeinvestering som kan gi muligheter for høyere avkastning basert på selskapenes faktiske verdier og potensial.

Konklusjon: Hvorfor jeg velger å ikke investere i indeksfond og S&P500

Etter å ha vurdert fordeler og begrensninger ved indeksfond og S&P500, samt alternative strategier som dyp verdiinvestering og aktiv forvaltning, har jeg kommet til den konklusjonen at disse tradisjonelle investeringsmetodene ikke passer mine personlige preferanser og mål. Her er hovedgrunnene til hvorfor jeg velger å ikke investere i indeksfond og S&P500:

Fordeler ved alternative strategier og dyp verdiinvestering

Gjennom alternative strategier som CEFs, aktiv forvaltning og fokus på utbytteaksjer og rentepapirer, ser jeg muligheter for å oppnå bedre avkastning og diversifisering enn det som tilbys av indeksfond. Dyp verdiinvestering, spesielt, gir meg sjansen til å dra nytte av undervurderte aksjer og potensielt oppnå høyere avkastning.

Muligheten for større avkastning og aktiv styring av porteføljen

Ved å velge alternative strategier og dyp verdiinvestering, får jeg muligheten til å aktivt styre min portefølje. Dette innebærer å identifisere undervurderte aksjer, analysere selskapenes fundamentale verdier og potensiale, samt ta beslutninger basert på mine egne vurderinger. Aktiv styring gir meg kontroll og fleksibilitet til å tilpasse porteføljen etter mine investeringsmål og markedssituasjonen.

Vurdering av personlige investeringsmål og risikotoleranse

I tillegg til å vurdere de økonomiske aspektene ved investering, er det viktig for meg å ta hensyn til mine personlige investeringsmål og risikotoleranse. Ved å velge alternative strategier og dyp verdiinvestering, kan jeg tilpasse min investeringsportefølje i tråd med mine preferanser og sikre at den er i samsvar med min investeringsstrategi og risikotoleranse.

Basert på disse vurderingene og mine personlige investeringspreferanser, har jeg valgt å ikke investere i indeksfond og S&P500. Jeg tror at alternative strategier og dyp verdiinvestering gir meg bedre muligheter for avkastning, aktiv styring og tilpasning av porteføljen i tråd med mine investeringsmål og risikotoleranse. Det er viktig å merke seg at denne konklusjonen er basert på mine egne vurderinger og preferanser, og det kan være andre investorer som har forskjellige synspunkter og strategier som passer deres behov bedre.